Kj\u00e6re alle sammen.
Vi er samlet her i dag \u2013 80-\u00e5rs dagen for befrielsen av Auschwitz – for \u00e5 minnes ofrene for Holocaust \u2013 en av de m\u00f8rkeste periodene i menneskehetens historie. <\/p>\n\n\n\n
Millioner av uskyldige barn, kvinner og menn ble brutalt utryddet, utelukkende p\u00e5 grunn av sin etniske bakgrunn, sin tro, sin seksuelle orientering eller sine politiske overbevisninger. Nazistenes utryddelses program f\u00f8rte til at 6 millioner j\u00f8der, 400 000 roma og sinti og 250 000 funksjonshemmede, homofile, Jehovas vitner, kommunister og politiske dissidenter ble systematisk tatt av dage.<\/p>\n\n\n\n
I 1940 bodde det 2100 j\u00f8der i Norge. Etter den tyske invasjonen ble de raskt utsatt for diskriminering og undertrykkelse. De ble fratatt sine rettigheter, utestengt fra arbeidslivet og fratatt sin eiendom. Vinteren 1942 ble alle j\u00f8der i landet p\u00e5lagt \u00e5 registrere seg med en r\u00f8d J i passet og det ble samlet inn rundt 1500 skjema med personopplysninger over norske j\u00f8der. Bokstaven J i passene og registeret over j\u00f8dene var avgj\u00f8rende n\u00e5r arrestasjonene av j\u00f8diske menn over 15 \u00e5r startet i slutten av oktober 1942 og j\u00f8diske kvinner fikk meldeplikt. Selve aksjonen ble igangsatt som en hevnaksjon etter at en grensepolitimann noen dager tidligere var blitt skutt av en grenselos da noen j\u00f8der p\u00e5 flukt til Sverige ble oppdaget. <\/p>\n\n\n\n
De f\u00f8rste arresterte ble internert i Berg fangeleir i Vestfold. Arrestasjonene av de resterende j\u00f8dene inkludert kvinner og barn, skjedde i dagene 25. og 26. november. De arresterte ble fraktet ned til Oslo havn hvor transportskipet D\/S Donau ventet. Donau forlot Oslo p\u00e5 ettermiddagen 26. november med 529 j\u00f8der om bord. Den f\u00f8rte dem til Stettin i dav\u00e6rende Nord-Tyskland, hvor de ble fraktet over i kuvogner og kj\u00f8rt videre til Auschwitz-Birkenau hvor de ankom 1. desember 1942. Allerede ved ankomst ble de fleste p\u00e5 denne transporten sendt rett i gasskammeret. Den yngste var Lasse. Han var bare 4 m\u00e5neder gammel.<\/p>\n\n\n\n
I tillegg til Donau ble norske j\u00f8der fraktet med andre b\u00e5ter til konsentrasjonsleirer. Til sammen ble 772 j\u00f8der deportert fra Norge. Kun 37 av de deporterte overlevde og bare tre av dem fikk bli med de hvite bussene hjem til Norge. Resten m\u00e5tte ta seg hjem p\u00e5 egen h\u00e5nd. Litt over en tredjedel av den norske j\u00f8diske befolkning ble drept og 230 norske j\u00f8diske familier ble fullstendig utslettet. 62 norske rom mistet ogs\u00e5 livet i konsentrasjonsleirene.<\/p>\n\n\n\n
De aller fleste j\u00f8der i Norge i dag har slektninger som omkom under Holocaust. I mitt tilfelle var det min farmor Tserna, min tante Chaya, hennes man Baruch og deres s\u00f8nn Joseph som ble myrdet, 8. august 1941. De var blant 168 andre j\u00f8der som hadde bodd, arbeidet og g\u00e5tt p\u00e5 skole i bygda Zeimelis i Litauen. Min tante Rochel, hennes to barn, Eidele og Josel som bodde i en annen bygd ble arrestert og innesperret i ghettoen i byen Siaulai. Hva som skjedde med Rachels mann Yankel vet vi ikke, men vi antar at han ble drept da resten av familien ble arrestert. Josel og Chasse d\u00f8de trolig i ghettoen f\u00f8r Rachel og Eidele ble sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen hvor de d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n
Min familie og jeg har bes\u00f8kt Litauen og st\u00e5tt ved massegraven i et skogholt noen f\u00e5 kilometer fra Zeimelis, der min farmor og flere andre slektninger ligger begravd. Hadde ikke min far, som 15-\u00e5ring, utvandret noen f\u00e5 \u00e5r i forveien, hadde han sannsynligvis lidd samme skjebne som resten av familien – og jeg hadde ikke st\u00e5tt her i dag. <\/p>\n\n\n\n
Men holocaust er ikke bare historien om de som ble drept. Det er ogs\u00e5 historien om de som var ansvarlig for at det kunne skje. Forf\u00f8lgelsen av j\u00f8dene var ikke bare et resultat av Nazistenes plan for \u00e5 l\u00f8se det s\u00e5kalte \u00abj\u00f8de-problemet\u00bb. Den tyske historikeren Dieter Pohl ansl\u00e5r at minst 200 000 personer i omr\u00e5der som tyskerne okkuperte, bidro til gjennomf\u00f8ringen av Holocaust. I Ukraina, Romania og Litauen var lokalbefolkningen s\u00e6rlig aktiv i massemord. For eksempel i Litauen, slik som var tilfellet for min familie, ble massedrapene i hovedsak utf\u00f8rt av en lokal milits. I Frankrike ble j\u00f8dene internert av fransk politi. I Nederland var det landets ordin\u00e6re sivile tjenestemenn som bidro til identifisering og deportasjon av landets j\u00f8diske innbyggere. Den nederlandske administrasjonen betalte 7,50 gylden for hver j\u00f8de som ble lokalisert og noen nederlendere hadde \u00abjakt p\u00e5 j\u00f8der\u00bb som beskjeftigelse i flere m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n
I Norge ble deportasjonene utf\u00f8rt i et samarbeid mellom den tyske okkupasjonsmakten og Quisling-regimet. Det ordin\u00e6re norske politiet sto for den praktiske gjennomf\u00f8ringen sammen med medlemmer av Nasjonal Samling som deltok aktivt i arrestasjonene, deportasjonene og konfiskeringen av j\u00f8disk eiendom. Statspolitisjef Karl Marthinsen mente han hadde f\u00e5tt alt for liten tid. Hadde han hatt uker og ikke d\u00f8gn til disposisjon, ville han kunnet arrestert og deportert enda flere j\u00f8diske familier.<\/p>\n\n\n\n
Holocaust er et m\u00f8rkt kapitel i v\u00e5r historie. Samtidig var det ogs\u00e5 mange vanlige borgere i Norge og i de andre okkuperte land som risikerte livet for \u00e5 redde sine j\u00f8diske naboer og bekjente. Og mange av dem er blitt hedret som \u00abRettferdige blant nasjonene\u00bb for sin innsats. Men med f\u00e5 unntak, som i Danmark, var disse motkreftene ikke sterke nok til \u00e5 hindre katastrofen. Det tok tid f\u00f8r det offisielle Norge anerkjente ansvaret for det som skjedde med j\u00f8dene under
krigen. <\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst i 2012 \u2013 67 \u00e5r etter krigens slutt \u2013 ba dav\u00e6rende statsminister Jens Stoltenberg norske j\u00f8der om unnskyldning for Norges og nordmenns medansvar. Han sa: \u00abDrapene er uten tvil nazistenes verk. Men det var nordmenn som arresterte. Det var nordmenn som kj\u00f8rte bilene. Og det skjedde i Norge. Jeg finner det i dag riktig \u00e5 uttrykke v\u00e5r dype beklagelse over at dette kunne skje p\u00e5 norsk jord.\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Holocaust er det mest ekstreme eksempelet p\u00e5 hva som kan skje n\u00e5r hat, diskriminering og intoleranse f\u00e5r utvikle seg. Det representerer et tidsskille i historien, og reaksjonen p\u00e5 j\u00f8dehatets grusomheter f\u00f8rte til etableringen av to sentrale begreper i internasjonal rett: folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Disse alvorlige forbrytelsene omfatter systematiske overgrep mot sivile befolkninger. I 2005 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon om at 27. januar – \u00e5rsdagen for befrielse av fangene i konsentrasjonsleirene Auschwitz-Birkenau – skulle v\u00e6re en internasjonal minnedag for Holocaust. Resolusjonen ford\u00f8mmer alle former for intoleranse, hets, trakassering eller vold mot personer eller grupper basert p\u00e5 etnisk opprinnelse eller religi\u00f8s tro. P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk Holocaust verdenssamfunnet til \u00e5 si \u00abaldri igjen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Merkedager som denne og undervisning om Holocaust, menneskerettigheter, menneskeverd og mangfold er avgj\u00f8rende for \u00e5 minnes og l\u00e6re. I denne sammenheng har tidsvitner og skoleturer med de Hvite Bussene til konsentrasjons- og utryddelsesleirene spilt en viktig rolle. For noen dager siden deltok jeg p\u00e5 et arrangement for l\u00e6rere i Kristiansand i regi av Arkivet. Sammen med l\u00e6rer Susan Hassan Abdallah fra Palestina, og historiedidaktiker Georg Kristoffer Fjalsett fra ValiDE\/ARKIVET snakket vi med l\u00e6rerne om eksempler p\u00e5 vanskelige\/utfordrende problemstillinger fra skolehverdagen knyttet til antisemittisme, islamofobi \u2013 og negative holdninger til j\u00f8der og muslimer i lys av konflikten i Midt\u00f8sten. Et av eksemplene handlet om foreldre som ikke \u00f8nsket at barna deres skulle delta p\u00e5 en skoletur i regi av de Hvite Bussene. I et brev til skolen ble dette begrunnet med at Holocaust-undervisning, etter deres oppfatning, legitimerer et p\u00e5g\u00e5ende folkemord i Gaza. Jeg synes denne holdningen er dypt bekymringsfull. Jeg forst\u00e5r at staten Israels gjengjeldelse etter det grusomme angrepet fra Hamas den 7. oktober 2023, har vekket sterke f\u00f8lelser. Selv er jeg dypt ber\u00f8rt av dette. Den omfattende bombingen av sykehus, skoler og boliger i Gaza og den israelske blokaden som har fratatt Gazas befolkning tilgang til str\u00f8m, rent vann og humanit\u00e6r bistand, har f\u00f8rt til ufattelig lidelse for den palestinske flyktning-befolkningen. Jeg kan godt forst\u00e5 at dette skaper et behov for \u00e5 reagere.<\/p>\n\n\n\n
Det er b\u00e5de legitimt og viktig \u00e5 reagere n\u00e5r staten Israel bryter internasjonal rett. Og det er ikke antisemittisme \u00e5 kritisere staten Israel. Men \u00e5 boikotte Holocaust-undervisning ved \u00e5 hevde at den legitimerer folkemord er ikke veien \u00e5 g\u00e5, snarere tvert imot.<\/p>\n\n\n\n
Vi skylder ofrene for Holocaust aldri \u00e5 glemme. Vi m\u00e5 bruke alle midler for \u00e5 sikre en forst\u00e5else av at umenneskeliggj\u00f8ring av de \u00abandre\u00bb i ytterste konsekvens kan ende i barbari og folkemord. <\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 heller aldri glemme at det var vanlige mennesker som bidro til disse forbrytelsene. De som utf\u00f8rte arrestasjonene, de som deporterte j\u00f8dene, og de som sto og s\u00e5 p\u00e5 uten \u00e5 gripe inn. Holocaustundervisningen er en viktig p\u00e5minnelse om at vi alle har et ansvar for \u00e5 st\u00e5 opp mot hat og urettferdighet uansett hvem som rammes. Undervisning som setter s\u00f8kelyset p\u00e5, og advarer
mot, den farlige blandingen av ekstrem nasjonalisme og rotfestede fordommer mot minoriteter, kan bidra til \u00e5 demme opp mot ultra-nasjonalistiske grupper som bruker disse str\u00f8mningene til \u00e5 mobilisere til st\u00f8tte for sine politiske m\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n
Krigen i Gaza viser oss at hat og fordommer kan f\u00f8re til en ond sirkel av vold og lidelse. Det er derfor s\u00e5 viktig at vi i dag, mer enn noen gang, st\u00e5r sammen for \u00e5 fremme toleranse, s\u00e6rlig n\u00e5r holdningsunders\u00f8kelser viser en bekymringsfull \u00f8kning i b\u00e5de antisemittisme og islamofobi i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Mine barnebarn forteller at \u00abj\u00f8de\u00bb er et vanlig skjellsord i skoleg\u00e5rden, og venner og bekjente har fortalt om hvordan de ble trakassert n\u00e5r de gir seg til kjenne som j\u00f8der. Vi m\u00e5 l\u00e6re av fortidens feil og arbeide for en verden hvor alle mennesker behandles med respekt og verdighet.<\/p>\n\n\n\n
Bare p\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi understreke at dagens parole \u00abAldri igjen\u00bb gjelder for alle. Jeg vil avslutte med det kjente diktet av Martin Niem\u00f6ller, som dere kanskje har h\u00f8rt f\u00f8r. Men budskapet er s\u00e5 viktig at det ikke kan gjentas for ofte:<\/p>\n\n\n\n
F\u00f8rst kom de for kommunistene
Og jeg sa ikke ifra
Fordi jeg ikke var kommunist
S\u00e5 kom de etter sosialistene
Og jeg sa ikke ifra
Fordi jeg ikke var sosialist
S\u00e5 kom de etter fagforeningsmedlemmene
Og jeg sa ikke ifra
Fordi jeg ikke var fagforeningsmann
S\u00e5 kom de etter j\u00f8dene
Og jeg sa ikke ifra
Fordi jeg ikke var j\u00f8de
S\u00e5 kom de etter meg
Og det var ingen igjen
Til \u00e5 snakke for meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Litt over en tredjedel av den norske j\u00f8diske befolkning ble drept og 230 norske j\u00f8diske familier ble fullstendig utslettet. 62 norske rom mistet ogs\u00e5 livet i konsentrasjonsleirene.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-28","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-appeller-og-taler"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":50,"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28\/revisions\/50"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jewishvoices.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}